• 20.03.2015, 20:24

Hjemme


For sju dager siden skrev jeg under en leiekontrakt for en studentbolig i Oslo. Shit. Tusen kilo lettet fra skuldrene mine i det sekundet jeg trykket på "send"-knappen. Jeg har et sted å bo til høsten. Jeg har en liten leilighet sammen med kjæresten min. Vi har eget kjøkken og flislagt bad. Og til og med en liten balkong. Shit. Jeg trenger ikke å bekymre meg mer! Alt jeg trenger å gjøre er å hente nøkkelen i juni og sette inn møbler. Jeg feiret med en tur på fjellet.

Brattvåg

Jeg har egentlig aldri tenkt så mye over naturen vi har. De høye fjellene og dype dalene har alltid vært her, men jeg har aldri lagt skikkelig merke til dem. Jeg har aldri satt pris på dem. Havet har vært en selvfølge. At jeg kan gå ut døra hjemme og ned en 30 meter lang skråning og stikke tærne i saltvannet i fjorden har ikke blitt sett på som idyllisk eller spesielt. Bare en selvfølge. Jeg har aldri helt skjønt hvor heldig jeg er som bor på et sted med så fantastisk vakker natur som dette.

Da jeg begynt å gå ned igjen fra fjellet den dagen, merket jeg plutselig stillheten. Det var uendelig stille, ikke en sjel å se. Vårsola skinte sterkt nok til at den varmet meg lett i nakken, og den svake nordavinden kjølte meg samtidig ned og laget roser i kinnene mine. Jeg måtte stoppe opp og se meg om. Og så skjønte jeg det. Alt sammen. Jeg skjønte hvorfor folk elsker dette. Jeg skjønte hva de mener når de sier naturen er som en terapi, og jeg skjønte hvorfor turister mister pusten når de ser hvordan den norske kysten er formet. Jeg tenkte at dette er hjemmet mitt, og jeg elsker det. Mitt hjem. Hjemme. Akkurat der og akkurat da var jeg den lykkeligste jenta i hele verden.

Om fem måneder er ikke dette hjemme på samme måte lenger. Om fem måneder sitter jeg midt i Norges største by, og jeg har ikke insett før nå hvor store forandringer det kommer til å bli. Jeg vil ikke lenger være omringet av fjell på alle sider. Jeg vil ikke lenger ha havet rett utenfor stuevinduet mitt. Jeg gleder meg likevel altså. Jeg gleder meg så mye at jeg får sommerfugler i magen bare ved tanken. Jeg gleder meg så mye at det noen ganger kan bli vanskelig å konsentrere seg om noe annet. Men for første gang kan jeg ikke annet enn å innrømme at jeg kommer til å savne dette. Hjemmet mitt. Mitt hjem. Hjemme.

Brattvåg

Iselin Renée

20.03.2015 kl. 21:58
flotte bilder :)

Thea Andreassen

21.03.2015 kl. 19:02
åh, gratulerer med studentbolig! hvordan skaffet du den? jeg driver og leter men finner liksom ikke noe særlig..

Elisabeth

22.03.2015 kl. 17:59
Thea Andreassen: Tusen takk! jeg søkte via studentskipnaden i Oslo og Akershus, på sio.no. Der legger du inn ønsker på boliger og innflytningstidspunkt, så får du mail om det blir noe ledig til deg! Rekner med de har lignende organisasjoner for studenter i de fleste andre byene i Norge ogaå :)
Masse lykke til med letingen videre!
Elisabeth

Elisabeth Ulla Uksnøy

Elisabeth Ulla Uksnøy, 19 år og journalistikkstudent i Oslo. Liker mote, fotografi og skriverier, så det er for det meste det du vil finne her! Kontakt: elisabeth_uksnoy@hotmail.com

Follow

Search

Follow me on instagram

Bloggdesign

hits